Nunarput utoqqarsuanngoravit

She arrane ashoonagh Ghreenlynn, queiggey hene-reiltagh y Danvarg, eh Nunarput utoqqarsuanngoravit (Greenlynnish son Uss, y Çhenn-Thalloo Ain; Danvargish: Vort ældgamle land under isblinkens bavn). Va'n arrane doltit 'sy vlein 1916 as va ny focklyn screeuit ec Henrik Lund as y chiaull ec Jonathan Petersen. Veih'n vlein 1979, va enney oikoil currit ec y reiltys er "Nuna asiilasooq" (Thalloo yn Lhiurid Vooar), arrane ta goll er ymmyd ec ny Kalaallit, bun-vooinjer Ghreenlynn.

"Nunarput utoqqarsuanngoravit"
Gaelg: Uss, y Çhenn-Thalloo Ain!
Çheer Greenlynn
Focklyn Henrik Lund
Kiaull Jonathan Petersen
Doltit 1916

Focklyn 'sy Ghreenlynnish

reagh
Nunarput, utoqqarsuanngoravit niaqqut ulissimavoq qiinik.
Qitornatit kissumiaannarpatit tunillugit sineriavit piinik.
Akullequtaasut merlertutut ilinni perortugut tamaani
kalaallinik imminik taajumavugut niaqquit ataqqinartup saani.
Atortillugillu tamaasa pisit ingerlaniarusuleqaagut
nutarterlugillu noqitsigisatit siumut, siumut piumaqaagut.
Inersimalersut ingerlanerat tungaalitsiterusuleqaarput,
oqaatsit "aviisit" qanoq kingunerat atussasoq erinigileqaarput.
Taqilluni naami atunngiveqaaq, kalaallit siumut makigitsi.
Inuttut inuuneq pigiuminaqaaq, saperasi isumaqaleritsi.

Focklyn 'sy Danvargish

reagh
Vort ældgamle land under isblinkens bavn
med lysende snehår om dit hoved!
Du trofaste moder, som bar os i din favn,
mens dine kysters rigdom du os loved.
Som halvvoksne børn er vi groet af din jord
og trygt vokset op blandt dine fjelde,
vi kalder os kalaallit i landet, hvor vi bor
ærbødigt for dit hvide åsyns ælde.
Og alt mens vi bruger dit bugnende flor,
vi længes mod verdens nye former,
vi fjerner hver hindring, som hæmmer dig, vor mor,
og frejdigt frem mod fjerne mål vi stormer.
De fremskredne folk et eksempel os gav,
og det vil vi også stræbe efter,
mens bølgernes verden er vores vandringsstav,
som bær os frem og giver nye kræfter.
Umuligt nu længer at blive i ro,
kalaallit, mod større mål vi stævner.
Som fribårne folk vi i landet vil bo;
begynd at tro på jeres egne evner.

Çhyndaa dys y Ghaelg

reagh
Y thalloo ain, haink dy ve cha eashit as dy vel dty chione coodit lesh fynney bane.
Chum oo shinyn, dty chloan, rish dty chleeau as hug oo berçhys dty chooseyn dooin.
As shinyn nyn baitçhyn meanagh, ren shin blaaghey nyn Kalaallit,
as ta shin shirrey eamagh orrinyn kionefenish dty chione moyrnagh as onnoroil.
Marish mian loshtagh ny t'ou er kiarail y lhiassaghey, g'aanoaghey,
g'arraghey dty lhiettrimyssyn y vian ain son dty gholl er oaie, er oaie.
Aght ny sheshaghtyn appit, shen y dean jeean ain ta shin streeu er;
bree yn ghlare as ny lettyryn, shen ta shin geearree y ghoaill shelloo.
Cha nee yn imleeid y coorse, doost-jee Kalaallit as bee-jee moyrnagh!
She yn seihll ooasle y dean ain; gow-jee shassoo marish y chreeaght.

Kianglaghyn mooie

reagh