Galileo (saagh spoar)

scrutag spoar robotagh dys Jupiter as ny roltagee Gaspra as Ida

She scrutag spoar robotagh Americaanagh va Galileo. V'eh launshit dy yannoo studeyrys er Jupiter as e eaystyn, chammah as ny roltagee Gaspra as Ida. V'eh enmyssit ass y rollageyder Iddaalagh Galileo Galilei. V'eh jeant ass cruinleyder as scrutag entreilys. V'eh livreit stiagh ayns cruinlaghey mygeayrt y Chruinney er 18 Jerrey Fouyir 1989 liorish Spaal Spoar Atlantis , car STS-34. Ren Galileo roshtyn Jupiter er 7 Nollick 1995, lurg etlaghyn lesh cooney ym-hayrn shaghey Badlag as y Chruinney, as haink eh dy ve ny chied haagh spoar dy chruinlaghey planaid mooie.[1]

Tayrneyraght ellynagh jeh Galileo ec Io lesh Jupiter 'sy chooylrey. Dy jarroo, cha ren yn aerag scarrey magh car yn etlagh.

Va Galileo scrysst jeh yoin ayns aeraght Jupiter er 21 Mean Fouyir 2003. She Juno va'n chied chruinleyder elley va currit da Jupiter, haink er 5 Jerrey Souree 2016.

Taghyrtyn reagh

  1. "Galileo – Overview". NASA Solar System Exploration. Feddynit magh er 7 Nollick 2021. {{cite web}}: Check date values in: |access-date= (cooney)

Kianglaghyn magh reagh